Long time no see!

Nå er det lenge siden jeg har vært innom her, men her er alt bra og lillegutt vokser seg stor og sterk :-)
Jeg har byttet over til min private blogg; ulrikkee1993.blogg.no, og dere er hjertlig velkommen til og bli med meg over dit! 

Håper alle får en fin dag, klem fra Ulrikke :-) 



 

Lille spire uke 10

Heisann!  jeg begynte og miste symptomene, og følte meg ikke lenger gravid. Ble litt beskymret og vi bestillte en ny ultralyd for og se om alt fortsatt var fint med spireliten. I uke 9 tar jo morkaka over, og det er ganske skummelt synes jeg. Men på ultralyden i uke 10 så fortsatt alt bra ut med spireliten. Termin er fortsatt 28.April, vi så er bankende hjerte og h*n sprellet og viftet med armer og bein. Helt fantastisk og vanvittig stor forskjell bare på to uker!

Nå er jeg 11 uker på vei, og gleder meg til jeg kommer til de magiske 12. Vi ser også frem til ny UL på sykehuset den 22. Oktober. Håper på og snart få vite kjønn, selvom det sikkert er for tidlig nå neste gang. Da får det bli en ny privat ultralyd i uke 15/16 hos dr. Lundring :-)



#pregnant #aprilbarn #dueinapril #pco #ufrivilligbarnløs #gravid #graviditet #lykke #kjærlighet

Alle gode ting er tre

I april blir vi tre <3 Igår var vi på ultralyd for og se på spireliten. Alt så veldig bra ut nå, så vi krysser fingrene at  vi går helt til termin denne gangen :-)
Spireliten ble målt til 8+3, helt perfekt <3





#gravid #svangerskap #uke8 #ufrivilligbarnløs #pco

Inseminasjonsforsøk #2, Graviditet?

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her. Det har skjedd mye siden sist, men siden jeg ikke er i humør til og blogge vil jeg skrive kort om hva som har skjedd. Det ble nytt inseminasjonsforsøk mnd etter det forrige, det ble vellykket med et stort gull-egg og masse bra sædceller. Desverre ble det ingen graviditet. Vi falt litt i kjelleren etter denne runden, og gav egentlig opp. Jeg begynte på metformin igjen, og testet etter El- fant den først cd 14, og så cd 22. Hadde ikke noe håp, vi så bare fremmover.

6dpo kjente jeg et stikk, og i dagene etter begynnte de rare drømmene, følelsen av at noe var annerledes og de vonde puppene. Jeg var gravid, og testet svakt positiv 11.dpo. Desverre skjønte jeg tidlig at noe var galt. Testene steg dårlig, og jeg hadde stikkinger i eggstokkene. Jeg begynte og føle på meg at hcg var lav - og at det muligens var svangerskap utenfor livmor. Jeg bestillte en legetime, men det var ikke mye hjelp og få. Jeg måtte krangle meg til og få målt hcg nivået. Ikke nok med det måtte jeg vente en uke før jeg fikk svar. hcg på 200 .. Alt for lite for et svangerskap på 4+5 uker. Tok ultralyd privat, og som fryktet var det ingenting og se. Legen kom opp med 3 konklusjoner; Nr1; For tidlig for og se noe (usansynlig) Nr2; Svangerskap utenfor livmor. (Mer sansynlig) Nr3; Tidlig spontanabort/blighted ovum, igjen(mest sansynlig). Tok en ny hcg for og utelukke at den steg, med tanken på EXU (svangerskap utenfor livmor). Fikk beskjed 2 dager etterpå at den hadde steget, men den steg dårlig. Nå måtte vi bare vente og se, og kontakte lege ved store smerter. Begynte og blø samme dagen, og i løpet av de neste dagene var det over.

I tiden etter har det vært vanskelig. Terminen med det første mirakelet var jo 6.April, i tilegg til en SA-10.April så har det vært tungt. Vi har mistet to små på 7 mnd. Men heldigvis for at det ikke tok lengre tid mellom hver. Nå håper vi at alle gode ting er 3 og at neste mirakel ikke er så alt for langt unna. Jeg begynte ihvertfall på metformin igjen, i håp om at det skulle redde syklusen etter SA. Jeg har jo blitt gravid på det to ganger nå. En mnd etter Sa, slo eggløsningstesten ut. Så da blir det spennende og se hvordan det går - ikke at jeg tror at kroppen er klar for en ny baby enda. Men vi lever i håpet, og prøver og se fremmover.



Den første testen tatt 11.dpo

#Ufrivlilligbarnløs #infertility #pco #inseminasjon #aih #iui #graviditet #gravid #spontanabort #sorg #blightedovum

Ett misslykket inseminasjons-forsøk

Mye har skjedd siden jeg skrev her sist. Etter et par normale runder med mensen bestemte vi oss for og fortsette på forsøket vi hadde planlagt før jeg ble gravid - inseminasjon. Snakket med klinikken og fikk recept på pergotime 100 mg. De gikk jeg på fra syklusdag 3-7, så dro på ultralyd for og sjekke størelsen på folikkelene (eggposene) på syklusdag 12. Der kunne de finne en cyste på 30 mm, 2 stk på 14 mm, en på 15, 17 og 20 mm. Det var fler en de også som var modne, så jeg hadde altså blitt overstimulert. Ringte klinikken hvor vi avtalte inseminasjon på fredag. Siden jeg hadde så mange egg ville de også fjerne mange av de sånn at det ikke var fare for flerlinger. Klinikken vil kun ha 3 modne egg før inseminasjon.

Vi satte ovitrelle eggløsningsprøyte samme kvelden, og på fredag tok vi fly til Danmark. Fikk beskjed at vi skulle sjekke egg-posene før hun begynte og hente de ut. Men det ble ikke nødvendig med noe egguthenting, siden det viste seg at eggløsning hadde vært. Det var kun igjen 2 kjempe små eggposer og cysten som hadde vokst til 35 mm. Hun ville ikke gjøre forsøket siden det svømte over 7 egg rundt i magen, og det var store sansynligheter for flerlinger. Vi ble skikkelig skuffet etter og ha reist hele den veien, og kastet bort en hel syklus. Fikk også streng beskjed om og holde oss unna sex, men det har vi altså ikke gjort. Ønsket er jo så stort. For oss spiller det ingen rolle om det kommer 1 eller 4 mirakler! Vi har nok misset eggløsning uansett, men med så mange egg som kan ha overlevd, så er det jo verdt et forsøk.

Vi lærte alle av denne gangen. Så nå skal jeg på ny kur med 50mg pergo, ultralyd en dag før - ovitrelle da eggene 14mm og danmark dagen etter istede for 2 dager senere. Så da krysser vi fingrene for at neste forsøk blir mer vellykket.











#Ufrivilligbarnløs #spireliten #inseminasjon #inseminasion #iui #infetility #pergotime #ovitrelle #misslykket #graviditet #barnløs #pco






Blighted ovum og spontanabort.

Det har vært noen tunge uker med mye usikkerhet. Forrige uke var jeg hos legen for og høre om hva hcg lå på, og den var fin og lå på 32000. FIkk forhåpninger om at det skulle gå bra alikevel, og at det ikke var en blighted ovum. Men noen dager etterpå begynte jeg og blø, og under 12 timer etterpå fødte jeg et "eple". Blodet rant så mye at vi ringte legevakt, uten at det hjalp noe som helst. Dagene etter har jeg blødd lite, og ikke hatt noe smerter. Men formen er dårlig pga alt blodtapet. Idag var jeg på ny time hos gyn, og alt hadde heldigvis kommet ut, så jeg slipper utskraping. Han trodde at jeg kom til og bli gravid fort igjen, siden en graviditet var bra for fruktbarheten og eggløsningen. Krysser fingrene for at det stemmer. Nå er det bare og ta det med ro, og vente på blodprøve svarene. Tror jeg har litt for lite jern i blodet, så det blir godt og få gjort noe med det også isåfall.

Det er kjedelig at det skulle gå så galt, når vi først fikk det til. Men vi kan jo ikke gi opp, så nå er det bare og stå på fremmover. Også får vi håpe at det gynekologen sa, stemmer i vårt tilfelle.




I thought of you and closed my eyes,And prayed to God today.I asked what makes a Mother, And I know I heard him say: A mother has a baby,This we know is true. But, God, can you be a mother, When your baby's not with you?

Yes, you can he replied, With confidence in his voice.I give many women babies,When they leave is not their choice. Some I send for a lifetime,And others for a day. And some I send to feel your womb, But there's no need to stay.

I just don't understand this God,I want my baby here. He took a breath and cleared his throat,And then I saw a tear.

I wish that I could show you, What your child is doing today, If you could see your child smile,With other children who say: We go to earth and learn our lessons,Of love and life and fear.

My mommy loved me oh so much, I got to come straight here. I feel so lucky to have a mom, Who had so much love for me. I learned my lessons very quickly, My mommy set me free.

I miss my mommy oh so much, But I visit her each day. When she goes to sleep, On her pillow's where I lay. I stroke her hair and kiss her cheek, And whisper in her ear. "Mommy don't be sad today, I'm your baby and I'm here."

So you see my dear sweet one, Your children are Ok. Your babies are here in My home, They'll be at heaven?s gate for you. So now you see what makes a mother. It's the feeling in your heart. It's the love you had so much of, Right from the very start.

Dårlige nyheter

Var på ultralyd Idag (8+5), og de kunne fortsatt ikke se noe embyrå. Livmor og plommesekk var riktig størrelse for 8 uker, og de kunne se noe som kanskje kunne være babyen på 2 mm, med noe pulserende som kunne være hjertet. Det ble målt til 5 uker. Det er alt for dårlig vekst, og hvis jeg ikke begynner og blø, og hverken babyen eller hcg stiger innen 14 dager, vil det bli utført en abort.

Svangerskaps- oppdatering uke 8

Termin: Forløpig 28.April 2014
På vei: 8+2
Neste kontroll: Lege i morgen og Ultralyd på Tordag.
Innkjøp: Har kjøpt angelsound for og høre hjertelyd senere og svangerskap dagbok.
Kjønn: For tidlig og vite, men tror jente.
Utålmodig: Bare på ultralyd
Navn: Henmelig foreløpig
Vektøkning: -1 kg
Vann i kroppen: Nei
Melk i brystene:Nei
Strekkmerker: Ja, gamle.
Hodet ned: Nei
Tungt: Bare psykisk
Kynnere: Nei
Bevegelser: Nei
Hodet festet: Nei
Matkick: Dårlig matlyst, men liker plutselig melk.
Plager: Beskymringer, brekker meg lett, sliten, vonde pupper, oppblåst, kvalme av og til, halsbrann.
Humør: Opp og ned
Søvn: Sover mer enn før.
Høygravid: Nei
Fødselsforventninger: Ikke tenkt så mye på det enda.

Dagbok; 7+5 - Det å være gravid.

Det er helt rart hvordan kroppen forandrer seg når man er gravid. For noen uker siden hadder jeg ingen symptomer utenom ømme bryster og hyppig vannlating, lite visste jeg om at det skulle dukke opp fler! Uka etter ultralyden (ca uke 5) fikk jeg utrolig dårlig matlyst, men i slutten av uka, og begynnelsen av uke 6 ble dette til kvalme - en "sultenkvalm" følelse. Jeg var konstant sulten og kvalm,og tanken på mat gjorde meg enda værre. Måtte trykke i meg mat, for det var det eneste som hjalp mot kvalmen. Kvelden var værst, med en kvalme som ikke gikk over uansett hvor mye jeg spiste.

Den har fortsatt over i uke 7, men det begynner og bli mye bedre. Jeg er ikke lenger så "sulten-kvalm" men jeg er uggen og må spise ihvertfall hver andre time, helst oftere. Spiser jeg nok gjennom dagen blir ikke kvalmen alt for ille på kvelden. Nå skal det sies at jeg ikke klarer så mye mat da, en halv yoghurt eller et knekkebrød er nok. Blir mett med en gang, og sulten igjen med en gang. Spiser jeg for lite blir jeg kvalm, spiser jeg for mye blir jeg kvalm/brekker meg. Jeg brekker meg av alt, alt fra ekle tanker til vonde lukter. Æsj.

Likevel er det stor stas og være gravid. Det er så rart og tenke på at det er en liten spire inne i magen min, som vokser seg stor og sterk av min næring. Da gjør det ikke noe om jeg er litt dårlig, det kunne vært mye værre. Nå er jeg kjempe spent på ultralyd om en uke, og håper på og se et hjerte slå. Er så spent på om jeg blir satt frem eller tilbake igjen.

Oppdatering uke 7

Termin: 28.April 2014

På vei: 7 uker

Kjønn: Hadde guttefølelse i begynnelsen. Men nå vet jeg ikke helt :)

Utålmodig: Nei, bare til Ul.

Aktivitet innenifra: For tidlig

Bestemt navn?: Ja

Vektøkning: Tror jeg har gått ned.

Strekkmerker: Bare gamle

Melk i brystene: Nei

Fødselen: For tidlig og tenke noe på.

Plager: Tungpustet, halsbrann, kvalme, humørsvigniger, ømme bryster, oppblåst..

Oppegående: Jada

Sulten?: Hele tiden, spiser jeg ikke bli jeg sinnsykt kvalm. Knasker saltstenger.

Noen matkikk?: Nei, er så lei! Må isåfall bli iste, iskaldt vann og saltstenger ;)

Tungt?: Er tungt med tanke på kvalmen, ja.

Vann i kroppen?: Nei

Neste kontroll?: Lege 17/09 og ultralyd 18/09.

Humør: Humørsvigniger, redd, glad og trist. Med lykkelig <3

Tunge dager.

Etter og ha vært beskymra for lite symptomer og dårlig hcg-stigning på hjemmetester, bestemte jeg meg for og ta en privat ultralyd time. I følge menstermin skulle jeg vært 8 uker på vei, og vi gledet oss til og få bekreftet, eller avbekreftet ett bankende hjerte, alt avhengig av den ustabile syklusen min. Han tok først ultralyd utenfor magen, og da kunne han nesten ikke se noe. Jeg ble målt til og være rundt 4-5 uker på vei. Det gir også mer mening med tanke på når jeg hadde eggløsning. Alt så fint ut til og være i uke 4-5, både fostersekk, begynnelsen av morkaka osv. Ingen tegn på graviditet utenfor livmor.

Så tok vi en ultralyd innvending, og da kunne han se plommesekken. Den så helt fin ut, men han fant ikke embyrået. Han roet meg med og si at det var helt normalt og ikke finne embyrået så tidlig, og at det sikkert var et bankende hjerte der om noen uker. Er det plommesekk, så finnes det et embyrå også, sa han. Jeg roet meg med det han sa, betalte timen og dro hjem.

Sånn i ettertid kommer angsten og tankene om at kanskje det ikke utvikler seg sånn som det skal. At ikke Hcg stiger sånn som det skal, og at jeg er i ferd med og ha  en MA eller SA. Rett fra himmel til helvette.

Jeg begynte og google (skulle aldri gjort det), jeg ble optimistisk og så datt jeg rett ned i kjellen igjen. Jeg er livredd for at det aldri skal bli noe foster, og at det blir bekreftet at svangerskapet er misslykket da vi skal på ny Ul om 4 uker. Jeg skulle ha tatt en blodprøve hos legen for og sjekke at hcg steg normalt, sånn at jeg kan utelukke at  gravideten er på vei ned. Men siden vi reiser på ferie til uken, og skal være borte i flere uker, så må jeg vente helt til Ul.. Slitsomt og leve sånn, men jeg krysser fingrene at alt går som det skal med  det lille mirkakelet vårt - og at vi slipper og måtte starte helt på nytt igjen. Vi har trossalt ønsket det her i to år, og angsten for og måtte krangle og slite oss til en ny graviditet gjør helt vondt..


Som dere ser, har ikke hcg nesten steget noe. Heller synket!
tok en ny test igår, den er litt sterkere igjen da. Ca 3-4 dager mellom.

 
Og Ul bilde av fostersekk og plommesekk.

Jeg er gravid!

Ja, du leste riktig! Vi hadde akkurat avtalt med Danmark at behandlingen skulle starte til høsten. Men så satt spiren helt av seg selv, helt naturlig. Et lite mirakel! Nå er hverdagen fyllt med glede og nervøsitet. Ikke langt mellom latter og gråt, men sånn er det. Man blir jo automatisk redd for og miste når man har prøvd så lenge. I begynnelsen hadde jeg en del smerter i magen, men disse er nå nesten helt borte og er blitt byttet ut med ømme pupper og tissing, haha. Føles så merkelig, kan liksom ikke skjønne at det er en liten baby som vokser inne i meg.

Var en tur hos legen på Tirsdag for og sjekke hcg, og testen var positiv der også . Menstermin er 6+6 idag, og vi fikk ny time hos legen i uke 11 for første kontroll. Siden jeg er så beskymret så skulle vi få litt ekstra oppfølging, pluss en time til ul i løpet av uka. Både gleder og gruer meg, og håper på og se et lite bankende hjerte på skjermen!



Hcg stigning fra Fredag forrige uke til idag, og en av de føste testene jeg tok.


 

Update på prøvetiden/behandling.

Det er ikke masse som skjer om dagen. Vi har hatt en "sex-pause" og jeg har hatt mensen, så nå er vi fit for fight igjen. Ellers så venter vi på en legetime, men legesenteret har hatt en del pågang så vi har enda ikke fått noe time der. Skal få tatt en Celle-prøve og noen blodprøver som må bli tatt før vi setter igang med før-behandlingen på inseminasjon. Det er veldig spennende, samtidig som det føles ut som alt går så sakte. Økonomi spiller også inn, siden vi skal på ferie i sommer - men i løpet av høsten, om ikke før så er vi veldig klar for isi.

Tanker om hvordan vi skal få reist til å reise til gyn for scanne folikker og sånn er også der, for vi vet ikke hvor ofte dette må gjøres. Alt blir jo veldig spontant. Gynokologen som sammarbeider med klinikken vår er i oslo, så vi må reise to timer for og komme dit. Men det er verdt det, for ellers må vi sikkert krangle med sykehuset for og få det til. Som sagt blir jo alt veldig spontant, for når gyn mener folikkene er store nok så skal jeg sette en eggløsning-sprøyte og da har vi 36 t på og komme oss til Danmark. Spennende og også veldig skummelt, siden vi ikke vet hva som skjer.

NOEN DER UTE SOM HAR VÆRT IGJENNOM EN INSEMINASJON SOM KAN FORTELLE LITT OM BEHANDLINGEN FØR, UNDER OG ETTER? 
Ser også at jeg har fått mange nye lesere, velkommen til dere! Ps: Spireliten @instagram.



 

BILDER FRA DANMARKTUREN I FEBRUAR





























Et lite etterlengtet innlegg!

Her er det ikke store fremskritt om dagen. Etter og trappet opp på Metformin snek det på seg en forferdelig kvalme, klarte rett og slett ingenting. Matlysten forsvant og uten mat ble kvalmen enda værre. Måtte slutte på tablettene, så nå er vi uten noe hjelpemiddel for øyeblikket.

Sexlysten har også forsvunnet, men det er vel kanskje ikke så rart med snart 2 år prøving. Tips motas med takk! 

For øyeblikket venter vi på svar fra legen i Danmark om vi må ta blodprøvene vi tok for et år siden på nytt. Han måtte ha svar på noen nye blodprøver før han satte igang videre behandling. Etter svar gjenstår en tur til legen for en celle-prøve og da evnt blodprøver. Vi må også få oss en gynekolog, antagligvis på majorstua i oslo, siden klinikken sammarbeider med en gynekolog der. Det blir ihvertfall spennende og se hva som skjer videre nå!

Er litt dårlig på og oppdatere her, men så er det så lite og skrive da ting går såå tregt om dagen.
Tror jeg oppdaterer instagram litt oftere, så hvis du ikke følger meg så heter jeg SPIRELITEN der :) 



 

Heisann og Hoppsann

Her er det ikke mye nytt og fortelle, men jeg skal da prøve og oppdatere dere litt!

Har enda ikke merket noe forskjell på metformin, utenom at kvalmen snek seg innpå så mye at jeg la tablettene "på hylla" over påske. Nå er jeg i gang med og trappe opp igjen, og håper det går bedre denne gangen. Man må gå 3 mnd på tablettene for og merke resultater, så da får jeg bare bite tennene sammen. 

Denne syklusen fant jeg en pakke med pergo fra da jeg tok det, men istede for 5 tabletter var det kun 4 igjen. Så da prøvde jeg og ta de, og det funket! Jeg fikk eggløsning  :-) Nå venter jeg på mensen, har vondt i puppene. Ikke merket noe mens-murring, men etter min kartlegging så skal mens komme på Tirsdag, hvis EL-testen stemte. Hvis ikke så skal jeg vente til slutten av uka og ta en test. Har ingen forhåpninger lenger, så jeg regner med mensen dukker opp denne gangen også. Men vi kan jo ikke gi opp :-)

FØLG MEG PÅ INSTAGRAM; SPIRELITEN


GAMMELT BILDE MEN..


 

PCO OG METFORMIN

Da vi var i Danmark fikk jeg beskjed om at jeg har PCO - ikke påvist cyster, men "opphoping av egg. Disse eggene er også dårlige, siden det blir så mange av dem! For og stabilisere eggstokkene, og eggproduksjon fikk jeg metformin. Tabletter som egentlig er beregnet for diabetikere, men også blitt vanlig blant pasienter med pco. Når man er litt overvektig, og har pco blir blodsukkeret ustabilt, og dette har da innvirkning på eggløsning. 

Metformin har også vist seg og gi mindre sjansje for abort, noe som er økt risiko når man har pco. Legen fortalte oss at 4- av 10 par blir gravide innen 3 mnd med metformin. Desverre er det sånn at du må gå på tablettene lenge for evnt. resultater. Det er også bivirkninger på tablettene som kvalme, oppkast, diarè og vektnedgang (siste nevnte er positivt med tanke på overvekt=dårlig fertilitet). 

Selv har nå trappet opp fra 1 tablett til 3, og jeg har heldigvis ikke fått noen forferdelig kvalme. Blir svimmel, små kvalm og uvel om jeg ikke spiser nok. Desverre er jeg forferdelig tørr i halsen, og sliter med diarè en sjelden gang. Men jeg holder motet oppe. Det er ikke noe forandring i syklus, fikk endelig mensen nå - med en syklus på 43 dager. Men som nevnt over her, tar det tid. Planen fremmover er at jeg skal ta de tablettene til jeg ikke har mer (typ. april/mai) blir jeg ikke gravid innen da, så får jeg pergotime og en El sprøyte for og sette i gang eggløsning når eggene er store nok. Da har vi 36 timer på og komme oss til Danmark der vi skal få inseminasjon. 

Da vi var i Danmark så fikk de jo vite at jeg har gått på pergo en gang før, men den dosen jeg fikk den gangen var visst alt for lav! Du skal ha antall mg tabletter per kg du har.. Utrolig kjedelig og tenke på, men nå får vi ihvertfall riktig hjep - og gud så spennende det er!!!!






UPPDATE FRA DANMARK

Har fått med meg på instagram at dere lurer på hvordan det gikk i dag. Det skal jeg prøve og fortelle dere så godt jeg kan.

Startet dagen med og forsove oss, sånn at vi gikk glipp av frokosten på hotellet. Fant heller en liten café hvor vi spiste frokost før timen på klinikken.

Lette og lette for og finne frem til klinikken, men vi fant det til slutt etter over en time med leting. De klarte ikke finne oss på timelista før fredag neste uke, noe som vi skjønte var feil med en gang. Det hadde blitt en dobbel booking. Det ble derfor en time venting før samtalen.

Når vi kom inn til legen, ble vi møtt av en smilene, hyggelig eldre mann. Han hilste og vi små pratet litt før noe av det første han sa var "dere kommer til og bli noen flotte foreldre". Vi byttet litt informasjon, og vi fikk selv velge hvilken behandling vi ønsket. Ønsket vårt sto da på inseminasjon. Fikk all informasjon før han tok en ul. Etter en ul hvor han syntes at ting så veldig bra ut, fant han ut en ny behandling for oss.

Jeg er litt overvektig, og da produserer man eksta insulin. For mye insulin hemmer eggløsning, og det kan være mitt problem. Vi fikk derfor medisin som gjør at insulin-nivået normaliseres, og de skal jeg spise de neste 3 mnd. Han sa at 4 av 10 par har blitt gravid på 3 mnd med de tablettene! Funker ikke de, blir det høydose pergo og inseminasjon i mai/juni. Tablettene var veldig billige også. 180 kr for 5 bokser med 500 tabletter til sammen.

Legen avsluttet med og si at en bmi på 31 ikke var noe, og at jeg ikke var tykk. Han mente jeg ikke fikk lov og gå ned mer enn 10 kg til. Helt motsatt av hva alle de andre legene har sagt!

Etter timen har vi shoppet og spist mat ute. Så avsluttet vi kvelden med et bad, godis og iPad på hotellrommet.

FERTILITETSBEHNADLING MED LAVT BUDSJETT?

Det med økonomi har jo vært et pungt som har holdt oss litt tilbake med fertilitetsbehandlingen. Vi har jo vært på utallige legetimer, og hos to private klinikker, og det er jo ikke gratis. Når jeg tenker etter så tror jeg faktisk vi har brukt ca 10 000 kr på legetimer og den lille behandlingen vi har fått. Synes det er vondt og tenke på hvor mange penger vi kunne spart, om vi hadde blitt tatt på alvor med en gang! Det er trossalt mange penger, som kunne vært brukt på ordentlig behandling!

Etter og ha sjekket ut litt priser i forbindelse med Danmark-turen ble jeg veldig skremt. Det så ut til og bli kjempe dyrt bare og reise dit. Men etter og ha satt med ned og sjekket ut forskjellige klinikker, hotell og reisemåter har vi kommet frem til en tur med lavtbudsjett! Sikkert fler der ute som synes dette med penger kan være vanskelig i en sånn situasjon - og tenkte derfor at jeg skulle dele noen tips med dere.

1.Det første jeg gjorde var og se på klinikker. Jeg fant klinikken Danfert (Link) som jeg syntes så veldig bra ut. Klikket meg inn på priser for og sjekke opp mot noen andre klinikker. Prisene var igrunn greie, og enkelte behandlinger var gratis med henvisning fra egen lege. Den første konsultasjonen var også gratis med henvisning. Det neste steget var og få legen vår til og skrive en henvisning, og det gjorde han. Det vil si at det eneste vi må betale for på klinikken er den siste prøven jeg mangler; en smear (celle) prøve for 200 kr. Vi fylte ut skemaene på nettsiden og vi ble enige om en time til konsultasjon.



2. Det neste steget var og finne et sted og sove. Med så lang reisevei ønsket vi og tilbringe mer enn en dag i Danmark, sånn at vi kan kose oss litt som kjærester også. Det trengs i en sånn situasjon! Hotell i to netter kan jo være kjempe dyrt, men etter og ha sjekket ut litt fant vi frem til coop hotellkupp. Vi handler på coop og samler da inn poeng med medlemskortet, og i løpet av de to årene vi har handlet der har vi samlet opp nok penger til og betale hotellet. Prisene er også veldig fine, om du ikke skulle ha samlet opp nok poeng til hele summen.


3. Så var det reisen. Valget sto mellom og fly eller kjøre selv. Vi tok turen på nettsiden til norwegian for og sjekke ut prisene på lavpris-kalenderen. Ble overasket over hvor billig det var, men prisene forandret seg hele tiden. Da hotell og time på klinikken var bestillt, hadde prisene på flyturen blitt dyr den dagen, og det ble billigere for oss og kjøre selv. Heldige som vi er, spanderer svigerfar en tank med drivstoff - så denne reisen slipper vi unna med 600-1000 kr tur/retur. Det blir billigere enn om vi skulle flydd den dagen.


Nå er det ikke mange dagene til vi drar - vi grugleder oss!

JEG HAR FÅTT MEG INSTAGRAM!

Så nå har dere muligheten til og følge vår tur til Danmark, og ellers små ting som skjer i hverdagen!
kontoen er sperret, men send meg en invitasjon så skal jeg se om jeg godtar dere :)

JEG HETER SPIRELITEN  PÅ INSTAGRAM

Så lurer jeg selfølgelig på hva dere lesere heter på instagram?

SPØRSMÅLSRUNDE OG LITT MER NYTT!

Nå er endelig turen til Danmark planlagt og snart booket. Vi har fått time på klinikken og ordnet med reisen, men vi mangler fortsatt hotellet. Det fikser vi i kveld! jeg kommer ikke til og blogge så mye mer før jeg vet litt angående ting selv, men når turen til danmark er overstått så skal jeg komme tilbake til dere med oppdatering :) Lover dere et innlegg om hva som skjer videre, og om budsjett med tanke på turen.

Mens dere venter kan dere gjerne fortsette og stille meg spørsmål, når jeg har fått nok skal jeg sette meg ned og svare på det dere lurer på!

KLIKK HER FOR OG KOMME TIL SPØRSMÅLRUNDEN!

.. Jeg lurer på hva dere der ute synes om bloggen?


                               Tenk at så mange sliten med eggløsning!

 

SPENNENDE TID I MØTE!

Heisann alle sammen, nå er det lenge siden sist! Tipper dere lurer på hva som skjer hos oss? det skal jeg fortelle dere.

Etter og ha slitt med motivasjon på grunn av alt styret med legene, har vi endelig funnet den rette legen. Han er snill, hjelpsom og utfører jobbben sin sånn en lege skal. Etter og ha sjekket litt frem og tilbake angående hvor mye behandling i utlandet koster, har vi fått spart en del penger. Derfor er det bestemt at vi reiser til Danmark så fort som mulig, for en samtale med klinikken. Den snille legen vår skriver en hendvendelse sånn at før- samtalen og evnt. inseminasjon blir gratis!

Nå mangler vi kun den siste celle prøven før vi kan dra. Den skulle egentlig bli tatt i dag, men så kom det noe i veien for lege timen. Legen vår har ikke ledig time før ut i februar, så jeg og min samboer må diskutere om vi skal ta en celleprøve i danmark, eller om vi skal utsette turen til prøvene er blitt tatt her i Norge. Det er derfor fortsatt litt usikkert når vi drar, men vi skal komme frem til det i løpet av dagen. Det er selfølgelig ting som må ordnes rundt, som fri fra jobb, flybilletter, overnatting og at det er ledig time på klinikken. Jeg gleder meg til alt er i boks og jeg kan senke skuldrene igjen.

Syklusen min ble helt ustabil igjen etter pergotime. Den gjorde desverre ikke noe endring på syklusen - bare at den ikke er oppe i 90 dager, da! Men på grunn av at den fortsatt er så ustabil som den er, kan jeg ikke finne eggløsning nå heller ..

299460_288389681171650_653442940_n_large

Men nå må jeg nesten løpe. Jobben kaller :) Kommer tilbake og forteller litt mer, så fort
jeg vet litt mer selv.

BUDSJETT OG TÅRER

I kveld har jeg satt opp et budsjett på eventuell Danmark tur. Det er helt forferdelig dyrt. Til nå har vi alt brukt 12 000 kr på behandling, uten og fått hjelp. Med mat, hotell reise og behandlig må vi regne med at turen til Danmark vil koste oss 18 000 kr hvis vi er heldige og slippe noe annet enn innseminasjon. Men hvis vi ikke kan få noe mer hjelp her i norge, har vi ikke annet valg enn og spare de pengene. Det hadde vært så mye billigere for oss om vi hadde sluppet og bo på hotell, reise og spise så langt vekk, men det er trossalt 25 års grense i norge på en sånn behandling ..

Jeg skulle ønske vi hadde fått en sjansje til og få en eggløsningsprøyte her i norge. Må nok ta en tur til legen og høre hva slags muligheter vi har, kjenner jeg får helt klump i magen av alt. Er så mye som må bli ordnet, og så mye som må spares :-(

Mensen kom forresten på lørdag, så jeg må ha hatt eggløsnining rundt den 15. Vi hadde sex da også, men har ikke truffet. Får håpe at det klaffer mens vi sparer de pengene, penger kommer jo godt med uansett.

SVIKTET AV NORSK HELSEVERN

I Juni 2011 ble vi  enige om at vi ønsket og stifte familie, men vi tok det alikevel med ro. Hadde sex som vanlig og testet ikke for eggløsning. Men så begynte mensen og bli senere og senere for hver gang, og vi skjønte at noe var galt etter mange negative graviditetstester. Vi dro på apoteket og kjøpte clearblue fertilitetsmonitor og El-tester, og satte i gang med bruk av monitoren med en gang mensen dukket opp igjen. Etter noen mnd hadde vi enda ikke funnet noen eggløsning, og syklusen var da på hele 90 dager. Vi ble enige om og bestille oss en time til psykolog for og snakke om problemet. Der ble vi rådet til og snakke med jordmoren i bygda, og ble overført dit. Hun hadde heller ingen råd annet enn og kontakte lege, hun nevnte at vi var unge, og at det var all verden med tid til baby i fremtiden.

Vi slo oss ikke til ro med svaret hennes, vi ville jo trossalt stifte famile - det var vi helt sikkre på! Vi kontaktet legesenteret og fikk en time. Dagen kom og vi var klare for legetimen. Mensen dukket plutselig opp etter 90 dager, typisk nok akkurat denne dagen. Legen sa det ikke var noe hun kunne gjøre. Mensen var der så ingen grunn til beskymring, og siden vi ikke hadde prøvd i ett år enda kunne hun ikke sende oss videre. Vi slo oss ikke til ro med svaret denne gangen heller, og fant ut at vi måtte kontakte en privat klinikk for og få hjelp med problemet.

Dagen etter tok vi kontakt med Volvat som ga oss en time i Januar. Spente tok vi turen for og høre hva de hadde og si. Vi fikk masse informasjon om slanking, en rask undersøkelse og beskjed om at jeg måtte svette hvertfall 5 timer i uka. Fikk beskjed at jeg måtte holde meg unna banan og annen mat med masse kalorier, og at jeg ikke kunne unne meg noe ekstra i helgene. Eggstokkene produserte masse egg, men det var ingen som ble dominante sånn at jeg fikk eggløsning. Jeg dro hjem med klump i magen fordi jeg fikk så lite svar, og fordi vi ikke skulle få mer hjelp før i april.

Jeg endret kosthold og begynte og trene. I begynnelsen av April ringte vi Volvat igjen og sa at jeg hadde gått ned over 10 kg og var nede på en BMI på 32, men vi fikk ikke mer hjelp. Vi kontaktet legen igjen, og fikk en ung og fortsåelsesfull lege denne gangen. Hun sa at hun ikke kunne gjøre noe, men skulle sende en henvisning til kvinneklinikken. Det var ingen garanti for at vi kom inn, siden vi var så unge. Men vi tok alikevel sjansen.

Tiden gikk og jeg begynte og miste håpet om at de skulle sende et svar, men så dukket det plutselig opp i Mars. Jeg begynte og telle ned allerede 1 mnd i forveien, vi både gledet og gruet oss til og få svar. På kvinneklinikken fikk jeg undersøkelse og svar på hvorfor jeg ikke fikk eggløsning, Men samme beskjeden som på Volvat. Jeg var for tykk for at pergotime skulle ha noen virking på kroppen min. Jeg måtte gå ned 25 kg fra Mars til August, da kunne jeg komme tilbake. Med min vekt på 80 kg ble litt frustrert over hvor mye jeg måtte ned på så kort tid.

Etter masse tårer og tanker om og gi opp, søkte jeg litt rundt på nettet hvor jeg fant klinikken Medicus som ligger i Trondheim, 8 timer unna oss. Tok en telefon dit og hørte om de kunne hjelpe oss med problemet selvom jeg hadde en bmi på 32. Og det var ikke noe problem! Vi begynte endelig og se lys i tunellen. Vi tok alle tester som skulle til før vi fikk time på medicus i mai.

Mai kom og vi hadde en god følelse om utredningen på Medicus. Endelig skulle vi utredes skikkelig begge to. Jeg fikk en innvendig ultralyd med kontrast, fikk sjekket at det var åpne eggstokker og at livmor var fin. Alt så bra ut hos min samboer og jeg, men min "biologiske klokke" gikk litt for sakte sånn at jeg ikke fikk eggløsning. Systemet trengte bare et dytt for og få kroppen i gang. Vi fikk resept på 3 kurer med pergotime, hormoner for og fremkalle eggløsning. For og sjekke om jeg fikk eggløsning av disse tablettene så skulle jeg til legen på forskjellige syklusdager for og ta en blodprøve.

Vi var så glade for at vi endelig hadde fått noe for problemet, og gledet oss til tiden vi hadde i møte. Det vi ikke visste var at det skulle bli krangling på sykehuset om og få tatt disse blodprøvene som måtte tas underveis i syklusen. Siden jeg hadde syklusdagen min på en lørdag var legekontoret stengt og vi fikk ikke tatt blodprøvene der, selvom sykehuset mente vi måtte gjøre det - det var trossalt mitt problem om de holdt stengt på en lørdag. Etter krangling flere ganger fikk vi alikevel tatt blodprøvene, og de viste at jeg endelig fikk eggløsning!

Det klaffet ikke første mnd og vi gikk i gang med kur nr 2, fortsatt med 50mg. Syklusdagen kom på en ukedag denne gangen og jeg kunne ta den hos min fastlege. Mens jeg satt på venteværels får jeg beskjed om at jeg må reise til Trondheim for og ta de blodprøvenee, og at jeg måtte inn på kontoret hans for en prat. Han tok rekvisisjonen min og tittet på den. Han så på meg og fortalte at jeg ikke fikk lov av han og bli gravid. Jeg fortalte han at det var mitt og min samboers valg, og at det kunne ikke han avgjøre. Han fortsatte og truet med at hvis jeg ble gravid skulle han sende barnevernet med meg, sånn at de tok fra meg barnet. Han truet også med og ringe Medicus og si at jeg ikke kunne ta vare på et barn og at de absolutt ikke måtte hjelpe meg videre. Jeg ble utrolig frustert og sint over det han sa og ba om og få tilbake rekvisisjonen sånn at jeg kunne reise til en annen lege og få tatt dem, men han tviholdt papirene mine og nektet og gi dem tilbake.

Siden jeg har en bakgrunn med problemer som angst og depresjon var jeg veldig redd for at han skulle sende journaler fra jeg var langt nede i "kjelleren". En tid som var over for lenge siden. Den tiden jeg ikke fungerte, bodde hjemme og aldri var utenfor døren. Det var 5 år siden, og nå levde jeg som alle andre. I egen leilighet, med jobb og studier og en samboer jeg skulle gifte meg med, uten store problemer! Jeg var lykkelig, men med mangel på et nytt familiemedlem.

Jeg løp gråtene ut av legekontoret og hjem til leiligheten. Jeg ringte og gråt til sambo som da var bortreist, og vi var utrolig sinte og redde begge to. Vi fant ut at det var bedre at Medicus fikk beskjed fra oss om min bakrunn før legen ga beskjed, og de bare lo og syntes legen var dum. Endelig kunne vi smile igjen, og fortsette prøvingen med eggløsning! Jeg valgte og bytte fastlege etter denne hendelsen, og ny lege ble innvilget etter to uker.

Midt under den 3 og siste pergokuren fikk vi et brev i posten fra medicus. Der sto det at dem ikke ønsket og fortsette behandling, og dette var på grunn av det fastlegen min hadde sagt til dem. Verden raste, og tanker om og gi opp gikk gjennom oss begge. Etterhvert begynte jeg og søke på nettet etter klinikker i danmark, og fant til slutt en klinikk hvor dem hadde overkommelige priser. Mailet litt med dem før vi bestemte oss for og se hva som skjer med eggløsningen etter pergotime. Vi har nå kommet til syklusdag 31 og alt tyder på at eggløsningen ikke kommer. Men vi kan jo ikke gi opp, vi må vente og se hva som skjer.

Det har vært en lang og tung tid. Men nå håper vi at vi kan få den hjelpen vi trenger i Norge eller Danmark. Vi skal gi kroppen litt tid før vi setter i gang noe som helst, men først og fremst står en ny legetime hos den nye fastlegen for tur. Vi håper på at det er våres tur til og få den hjelpen man trenger av helsenorge, selvom vi er et ungt par..

 

HJELP OSS GJERNE OG DEL VÅR HISTORIE VIDERE, KANSKJE DET FINNES NOEN PERSONER DER UTE SOM VIL HJELPE OSS!

VÅR HISTORIE OM UFRIVILLIG BARNLØSHET - SVIKTET AV HELSENORGE.

I Juni 2011 ble vi  enige om at vi ønsket og stifte familie, men vi tok det alikevel med ro. Hadde sex som vanlig og testet ikke for eggløsning. Men så begynte mensen og bli senere og senere for hver gang, og vi skjønte at noe var galt etter mange negative graviditetstester. Vi dro på apoteket og kjøpte clearblue fertilitetsmonitor og El-tester, og satte i gang med bruk av monitoren med en gang mensen dukket opp igjen. Etter noen mnd hadde vi enda ikke funnet noen eggløsning, og syklusen var da på hele 90 dager. Vi ble enige om og bestille oss en time til psykolog for og snakke om problemet. Der ble vi rådet til og snakke med jordmoren i bygda, og ble overført dit. Hun hadde heller ingen råd annet enn og kontakte lege, hun nevnte at vi var unge, og at det var all verden med tid til baby i fremtiden.

Vi slo oss ikke til ro med svaret hennes, vi ville jo trossalt stifte famile - det var vi helt sikkre på! Vi kontaktet legesenteret og fikk en time. Dagen kom og vi var klare for legetimen. Mensen dukket plutselig opp etter 90 dager, typisk nok akkurat denne dagen. Legen sa det ikke var noe hun kunne gjøre. Mensen var der så ingen grunn til beskymring, og siden vi ikke hadde prøvd i ett år enda kunne hun ikke sende oss videre. Vi slo oss ikke til ro med svaret denne gangen heller, og fant ut at vi måtte kontakte en privat klinikk for og få hjelp med problemet.

Dagen etter tok vi kontakt med Volvat som ga oss en time i Januar. Spente tok vi turen for og høre hva de hadde og si. Vi fikk masse informasjon om slanking, en rask undersøkelse og beskjed om at jeg måtte svette hvertfall 5 timer i uka. Fikk beskjed at jeg måtte holde meg unna banan og annen mat med masse kalorier, og at jeg ikke kunne unne meg noe ekstra i helgene. Eggstokkene produserte masse egg, men det var ingen som ble dominante sånn at jeg fikk eggløsning. Jeg dro hjem med klump i magen fordi jeg fikk så lite svar, og fordi vi ikke skulle få mer hjelp før i april.

Jeg endret kosthold og begynte og trene. I begynnelsen av April ringte vi Volvat igjen og sa at jeg hadde gått ned over 10 kg og var nede på en BMI på 32, men vi fikk ikke mer hjelp. Vi kontaktet legen igjen, og fikk en ung og fortsåelsesfull lege denne gangen. Hun sa at hun ikke kunne gjøre noe, men skulle sende en henvisning til kvinneklinikken. Det var ingen garanti for at vi kom inn, siden vi var så unge. Men vi tok alikevel sjansen.

Tiden gikk og jeg begynte og miste håpet om at de skulle sende et svar, men så dukket det plutselig opp i Mars. Jeg begynte og telle ned allerede 1 mnd i forveien, vi både gledet og gruet oss til og få svar. På kvinneklinikken fikk jeg undersøkelse og svar på hvorfor jeg ikke fikk eggløsning, Men samme beskjeden som på Volvat. Jeg var for tykk for at pergotime skulle ha noen virking på kroppen min. Jeg måtte gå ned 25 kg fra Mars til August, da kunne jeg komme tilbake. Med min vekt på 80 kg ble litt frustrert over hvor mye jeg måtte ned på så kort tid.

Etter masse tårer og tanker om og gi opp, søkte jeg litt rundt på nettet hvor jeg fant klinikken Medicus som ligger i Trondheim, 8 timer unna oss. Tok en telefon dit og hørte om de kunne hjelpe oss med problemet selvom jeg hadde en bmi på 32. Og det var ikke noe problem! Vi begynte endelig og se lys i tunellen. Vi tok alle tester som skulle til før vi fikk time på medicus i mai.

Mai kom og vi hadde en god følelse om utredningen på Medicus. Endelig skulle vi utredes skikkelig begge to. Jeg fikk en innvendig ultralyd med kontrast, fikk sjekket at det var åpne eggstokker og at livmor var fin. Alt så bra ut hos min samboer og jeg, men min "biologiske klokke" gikk litt for sakte sånn at jeg ikke fikk eggløsning. Systemet trengte bare et dytt for og få kroppen i gang. Vi fikk resept på 3 kurer med pergotime, hormoner for og fremkalle eggløsning. For og sjekke om jeg fikk eggløsning av disse tablettene så skulle jeg til legen på forskjellige syklusdager for og ta en blodprøve.

Vi var så glade for at vi endelig hadde fått noe for problemet, og gledet oss til tiden vi hadde i møte. Det vi ikke visste var at det skulle bli krangling på sykehuset om og få tatt disse blodprøvene som måtte tas underveis i syklusen. Siden jeg hadde syklusdagen min på en lørdag var legekontoret stengt og vi fikk ikke tatt blodprøvene der, selvom sykehuset mente vi måtte gjøre det - det var trossalt mitt problem om de holdt stengt på en lørdag. Etter krangling flere ganger fikk vi alikevel tatt blodprøvene, og de viste at jeg endelig fikk eggløsning!

Det klaffet ikke første mnd og vi gikk i gang med kur nr 2, fortsatt med 50mg. Syklusdagen kom på en ukedag denne gangen og jeg kunne ta den hos min fastlege. Mens jeg satt på venteværels får jeg beskjed om at jeg må reise til Trondheim for og ta de blodprøvenee, og at jeg måtte inn på kontoret hans for en prat. Han tok rekvisisjonen min og tittet på den. Han så på meg og fortalte at jeg ikke fikk lov av han og bli gravid. Jeg fortalte han at det var mitt og min samboers valg, og at det kunne ikke han avgjøre. Han fortsatte og truet med at hvis jeg ble gravid skulle han sende barnevernet med meg, sånn at de tok fra meg barnet. Han truet også med og ringe Medicus og si at jeg ikke kunne ta vare på et barn og at de absolutt ikke måtte hjelpe meg videre. Jeg ble utrolig frustert og sint over det han sa og ba om og få tilbake rekvisisjonen sånn at jeg kunne reise til en annen lege og få tatt dem, men han tviholdt papirene mine og nektet og gi dem tilbake.

Siden jeg har en bakgrunn med problemer som angst og depresjon var jeg veldig redd for at han skulle sende journaler fra jeg var langt nede i "kjelleren". En tid som var over for lenge siden. Den tiden jeg ikke fungerte, bodde hjemme og aldri var utenfor døren. Det var 5 år siden, og nå levde jeg som alle andre. I egen leilighet, med jobb og studier og en samboer jeg skulle gifte meg med, uten store problemer! Jeg var lykkelig, men med mangel på et nytt familiemedlem.

Jeg løp gråtene ut av legekontoret og hjem til leiligheten. Jeg ringte og gråt til sambo som da var bortreist, og vi var utrolig sinte og redde begge to. Vi fant ut at det var bedre at Medicus fikk beskjed fra oss om min bakrunn før legen ga beskjed, og de bare lo og syntes legen var dum. Endelig kunne vi smile igjen, og fortsette prøvingen med eggløsning! Jeg valgte og bytte fastlege etter denne hendelsen, og ny lege ble innvilget etter to uker.

Midt under den 3 og siste pergokuren fikk vi et brev i posten fra medicus. Der sto det at dem ikke ønsket og fortsette behandling, og dette var på grunn av det fastlegen min hadde sagt til dem. Verden raste, og tanker om og gi opp gikk gjennom oss begge. Etterhvert begynte jeg og søke på nettet etter klinikker i danmark, og fant til slutt en klinikk hvor dem hadde overkommelige priser. Mailet litt med dem før vi bestemte oss for og se hva som skjer med eggløsningen etter pergotime. Vi har nå kommet til syklusdag 31 og alt tyder på at eggløsningen ikke kommer. Men vi kan jo ikke gi opp, vi må vente og se hva som skjer.

Det har vært en lang og tung tid. Men nå håper vi at vi kan få den hjelpen vi trenger i Norge eller Danmark. Vi skal gi kroppen litt tid før vi setter i gang noe som helst, men først og fremst står en ny legetime hos den nye fastlegen for tur. Vi håper på at det er våres tur til og få den hjelpen man trenger av helsenorge, selvom vi er et ungt par..

 

HJELP OSS GJERNE OG DEL VÅR HISTORIE VIDERE, KANSKJE DET FINNES NOEN PERSONER DER UTE SOM VIL HJELPE OSS!

SPØRSMÅLSRUNDE OM UFRIVILLIG BARNLØSHET

Kanskje dere lurer på litt nå som det har skjedd så mye på vår front. Spørr om det du vil,
men om jeg ikke ønsker og svare på spørsmålet blir det ikke lagt ut her på bloggen.
Avslutter spørsmålsrunden når jeg har fått inn en del spørsmål.



KNUSTE DRØMMER

Hei igjen!
Jeg ser dere titter innom enda. Joda, her er jeg igjen, men dårlige nyheter og fortelle..

 Da jeg var hos legen sist gang fikk jeg beskjed om at jeg ikke fikk lov av han og bli mamma. Han fortalte meg det at det kunne jeg ikke finne på, for da skulle han ringe barnevernet. Jeg ble så klart veldig sint fordi han ikke kunne gjøre jobben sin og ta blodprøvene, for og sjekke om jeg hadde hatt eggløsning. Han tviholdt rekvisisjonen min, og jeg følte noen sekunder at jeg bare kunne gi opp. Til slutt fikk jeg den, med en trusel om at han skulle ringe medicus og si at de ikke kunne hjelpe meg, det var jo trossalt bra at jeg ikke fikk eggløsning for jeg fikk jo ikke lov av han og bli gravid! og ja, han sa det på den måten!

Jeg har en bakrunn for 4-5 år tilbake med mye angst og deprisjoner, men ting har forandret seg kraftig! Jeg vet jo selv veldig godt om min bakgrunn, men når ting er 95% bedre nå enn for 4-5 år siden, så burde det vært skrevet noe annet i journalene. Ja, det hender seg at jeg har det litt vondt, men jeg er et menneske. Angst og deprisjoner må man leve med. Men i følge han får jeg ikke lov og ha en normalt liv. Jeg går ikke på noen som helt tabletter, funker som normalt i hverdagen, Men jeg har en bakgrunn på meg som jeg ikke får gjort noen ting med.

Jeg dro hjem gråtene og ringte min samboer som var på jobb. Han ble like frustrert som meg og ringte medicus og fortalte hvordan ting var, og at de kom til og få en mail fra legen min. Jeg byttet også lege samme dag, og 14 dager senere hadde jeg heldigvis en ny lege. Dro på sykehuset og tok blodprøvene, dama der var sur og sa at jeg ikke fikk ta de prøvene der, det måtte jeg gjøre hos fastlegen. Var det helg og legekontoret var stengt var det min feil at jeg hadde syklusdag på den dagen .. Blodprøvene ble tatt og vi slo oss med ro om at medicus hadde hørt på hva vi hadde sagt.

Men 1 mnd senere får vi et brev, jeg var da i gang med min 3 enkle og siste pergokur. Som jeg også venter på resultat av - fredag 24.August. I brevet sto det at medicus ikke ville fortsette med enkel stimulering (pergo) og at forholdene ikke ligger til rette for assistert befrukting. Og hvis de skulle hjelpe oss med noe mer så måtte vi skaffe oss papirer på at ting ikke er som for 4-5 år siden. Men hvor skaffer man sånne papirer? papirer på hvordan jeg føler det og oppfører meg, det er jo ikke nok med hva familie og venner sier? Legen, som ikke en gang var legen min lenger hadde sendt medicus journalen min for 4-5 år tilbake om hvordan jeg var da, og hva mine problemer var!

Vi ga opp en stund. Jeg hadde ikke noe håp i det heletatt før jeg begynte og søke litt på nettet. Fant en side med asssistert befruktning i Danmark og tok kontakt med dem. Fikk vite litt priser og hva slags undersøkelser jeg måtte ta i norge før de kunne svare på hvilken behandling vi skulle få. De samme prøvene som ble tatt på medicus. Vi har nå vært i kontakt med medicus og de skulle sende oss alle prøvesvar. Om denne prøveperioden misslykkes og jeg ikke får eggløsning av meg selv i september sender vi papirene til klinikken i Danmark.

Dette var litt fra oss, har desverre ingen gode nyheter og dele med dere i dag heller....

OPPDATERINGEN DERE HAR VENTET PÅ

Ja, da var jeg innom for en liten oppdatering. Desverre har jeg ingen gode nyheter og meddele denne gangen.Denne prøveperioden har vi ikke testet, bare fulgt medicus sitt råd om og ha sex cd 10,12,14,16,18,20. Men ikke klaff. etter og ha sammenlignet pp 1 og 2 ser jeg at jeg alltid har eggløsning mellom 7-9 dag i mnd, i denne og forrige syklus. Mensen kom også den samme dagen, altså den 24. Noe som vil si en 30 dagers syklus, det er jo positivt.

Ble ingen dobbel kur pergo, siden det holdt med enkel. Vet ikke helt hva som skjer videre, men regner med at det blir en ny kur på pergo. Kommer til og fortsette og ikke tenke på det, vi har ikke tenkt tanken en gang, var sikker på at mensen skulle komme og greier. Men det hjalp ikke. Så det har faktisk ikke med hjernen sånn som mange sier. At folk har blitt gravide da de ikke har tenkt på det er rett og slett tilfeldigheter, som sagt så har jeg ikke ofret en tanke, og jeg har fått mensen da jeg skal!
(PS: Prøveperiodene er delt inn etter første pp etter pillestart, vi har prøvd 13 mnd nå)

PRØVEPERIODE 1:

Første blødningsdag - 21.Mai
Første pilledag - 25.Mai
Siste pilledag - 30.Mai
Eggløsning - 8.Juni
Mens - 24.Juni (syklus på 34 dager)

PRØVEPERIODE 2:

Første blødningsdag - 24.Juni
Første pergo tablett  - 28.Juni
Siste pille (cd 10) - 02.Juni
Eggløsningsslim - 07.Juli
Smerter i høyre side - 09.Juni (tipper dette var eggløsning)
Mens - 24.juli (30 dager syklus)
 
PRØVEPERIODE 3:

Første blødningsdag - 24.Juli
Første pergo tablett - 28.Juli
Slim - 30.Juli
Eggløsning - 8.August
Mens - 24.August


PRØVEPERIODE 4:

Første blødningsdag - 24.August
Eggløsning -
Mens -

LURER DERE PÅ HVORDAN DET GÅR?

Lurer dere på hvordan det går?


..Oppdatering kommer i måneds skifte juli/august tenker jeg. Dere får kose dere enn så lenge!

"All i want is a family, like everyone else i see and i won't understand it, if it's not ment to be"

Etter og ha vurdert litt, har jeg bestemt meg for og ta en pause fra bloggen, jeg aner ikke hvor lenge jeg blir borte, men jeg trenger og tenke på andre ting enn prøvetiden.

"here we go, incomplete but not alone, both of us together down this Long and winding road. I want to build a perfect circle, make something beautiful to call our own"

Det siste året har alt dreid seg om prøvetiden, og det er først nå jeg er såppas lei meg over at det enda ikke har klaffet at jeg rett og slett ikke takler mer, en skikkelig nedtur egentlig. Jeg har altid vært motivert for at vi skal klare det, og ikke felt en eneste tåre. Men nå renner dem hele tiden. Det hjelper ikke på at det er skikkelig baby-boom rundt meg, og hele to i min vennekrets har kommet frem med den glade nyheten bare Idag.

"i would die for that, just to have one chance, to hold in my hands all that she has, i would die for that."

Jeg følger meg misslykka som kvinne, jeg kan ikke en gang bære fram et barn. Det gjør så vondt og tenke på at det skal være så vanskelig og få det til og klaffe! Og alle de symptomene jeg har hatt den siste tiden har bare vært innbilning. Denne prøvetiden gjør jenter til hypokondere, og jeg tenker rett og slett på at jeg kan være gravid hele tiden.

"i been given so much, boyfriend that i love, so why Do i feel incomplete?"

fremmover nå kommer jeg til og spise pergo, og følge med om eggløsning dukker opp, men jeg kommer til og slappe mer av. Begynne og feste igjen og leve et normalt liv. All googling er over, og det er også letingen etter symptomer .Bloggen kommer til og være oppe gå, og det er selfølgelig veldig koselig mes kommentarer. Kommer til og titte innom men oppdateringer en gang i blant, men så ofte som nå tærer alt for mye på følelsene.

Jeg er utmattet av og være sterk, nå orker jeg ikke mer.

"i believe it's coming our way, that change is coming some day, it's just a matter of time .. "

Alle sitatene er hentet fra disse sangene:



Les mer i arkivet » Januar 2015 » Oktober 2014 » September 2014
PRØVER OG BLI GRAVID

PRØVER OG BLI GRAVID

21, Oslo

Vi er et ungt par som prøver og få barn. Vi har vært prøvere siden Juni 11 og har siden da møtt mye motgang. Jeg har fått påvist at jeg ikke får eggløsning, og etter utallige legetimer har vi enda ikke fått hjelp. Nå håper vi på og finne noen som ønsker og hjelpe oss! Kontakt: Lagerbarn@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits